søndag 4. september 2016

Apropos begepet "bruker"

Skriving leder ofte til dypere refleksjon og et behov for å være presis, noe som også skjedde etter å ha skrevet innlegget Bruker, beboer, pasient eller tjenestemottaker – hva med person? Dette er derfor en fortsettelse på utfordringen hva vi skal kalle personene vi hjelper og den ekle ubestemmelige bismaken brukerbegrepet gir.


Det slo meg at behovet for å finne det rette begrepet, et annet ord enn «bruker» for å benevne de personene vernepleiere og andre helsepersonell hjelper, kommer ikke til å bli dekket uansett hvilket ord vi velger eller finner på. Å vente på denne oppdagelsen, et nytt fantastisk stigmaløst ord, er bortkastet tid. Vi kommer ikke til å finne et godt begrep, som gjør rett ved disse personene. Vi må gjøre noe annet først.


Den forforståelsen, de fordommer og negative tanker vi har om personene vi kaller brukere er ikke knyttet til ordet i seg selv, men til holdningene vi selv har, våre medmennesker og samfunnet har. Å bytte ut et ord med et annet vil ikke endre på disse holdningene.


Hvorfor er ikke begrepet «pasient» like ille som «bruker»
Kanskje var det slik før – at å være syk var det samme som å være unyttig, lat og en snylter. Å være syk gjorde at man ikke kunne jobbe og leve opp til idealer som familieforsørger, den arbeidsomme mann og god kone. Det var nok knyttet flere stigmaer til det å være syk, men vi har overkommet disse. Til en viss grad, i alle fall fysisk sykdom. Flere vil nok være enig i at vi har en lang vei å gå i forhold til psykisk sykdom som ikke etterlater seg fysiske bevis.


Hva skal til for at brukerbegrepet blir like mye akseptert som pasientbegrepet?
Jeg tenker vi må få bukt med feil forforståelse, fordommer og negative tanker, før vi eventuelt bytter ut begreper. Pasientbegrepet har vært med oss lenge, så hvorfor skal ikke andre begreper kunne aksepteres med tiden. Stigma følger idealer som ikke oppnås, så å kvitte oss med noen utopiske idealer eller jekke dem ned til et realistisk nivå kunne også vært en vei å gå. Disse idealene er den perfekte kroppen, den perfekte hjernen, lønn som rangering av hvor viktig arbeidet er, og kanskje arbeid som livskvalitet, verdi som menneske og partner. Å være arbeidsløs er ikke det samme som å være et unyttig medlem av fellesskapet, og arbeid er ei heller synonymt med et godt menneske.


Slik sett var det feil av meg å nekte å bruke begrepet «bruker». Vi må nok bruke begrepet, men varsomt, positivt og i så mange sammenhenger som vi får til, for å endre holdninger, skape aksept og rive ned noen utopiske idealer.



Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License.