"Vernepleierutdanningen er for akademisk"

Altfor ofte møter jeg studenter, men også ferdigutdannede vernepleiere, som sier at vernepleierutdanningen er for mye akademisk. Det er studenter som irriterer seg over kildehenvisninger og påpeker at de «skal jo ikke bli forskere». Det er vernepleiere som mener utdanningen er praksisfjern med for mye skriftlig arbeid. Det går faktisk så langt at noen skiller «det akademiske» fra det vernepleierfaglige – som om det var to ulike ting. Det er det altså ikke!

Det «akademiske» ses ofte på som noe «kjedelig» og «tørt», fordi det forbindes med lesing og skriving. Det handler om å skrive på en akademisk måte og å lese utfordrende vitenskapelige artikler. Vitenskapelige teorier står sentralt, og sammen med dem er også vitenskapsteori og metoder viktig. Noen har kanskje allerede sovnet her?

Da kan vi kanskje våkne til med dette spørsmålet: Fortjener ikke brukerne gode profesjonsutøvere?

Gode profesjonsutøvere som kan:

Å skrive objektivt om brukerne

Det er fryktelig subjektivt å skrive i journaler at «Bruker er i god form» eller «Bruker er i godt humør». Vi kan aldri sikkert vite noe som helst om en annen persons sinnsstemning, og det blir etisk feil å hevde dette. Vår jobb er å beskrive; «Bruker sier han er i god form» eller «Bruker smiler og ler». Videre skal vi kunne skrive formelle søknader på vegne av brukerne, hvor vi fremmer deres rettigheter og sikrer rettssikkerhet.

For å klare dette må vi oppdage når vår feilaktige forforståelse preger teksten, og hvordan vi faktisk skriver om andre mennesker på en etisk og forsvarlig måte.

Å bruke vitenskapelige teorier

Som vernepleier skal man ikke ha herredømme over miljøarbeidet. Ei heller skal en personalgruppe alene diktere hva miljøarbeidet skal bestå av. En vernepleieres antagelser og refleksjoner skal støttes opp av vitenskapelige teorier, som igjen er støttet opp av forskning på praksisfeltet, gjort av flere ulike forskere. Vi kan ikke sitte ene og alene å bestemmer over andre mennesker.

En teori er langt ifra en perfekt representasjon av virkeligheten – det er en forenkling av virkeligheten. Det er ikke meningen at teorier skal representerer virkeligheten eller praksis, fordi det er vi som profesjonsutøvere som skal kunne tilpasse teoriene vår individuelle bruker og han eller hennes situasjon og behov.

For å gjøre dette må vi vite hva en vitenskapelig teori er og hvordan de anvendes riktig.

Å lese vitenskapelig artikler

Det er jo ikke slik at det vi lærer på vernepleierutdanningen er gyldig for evig og alltid. Ei heller kan vi påstå å huske alt til evig tid. Det er derfor vår plikt å repetere og være oppdatert på den nyeste forskningen.

For å forstå vitenskapelige artikler må vi ha kunnskap om vitenskapsteori. Man skal ikke ta all forskning for god fisk, men være kritisk og reflektert om utvalg av teorier, metode, argumenter og forskningens funn.

For å klare dette må vi kunne søke opp, lese og ikke minst forstå vitenskapelig artikler.

«Det akademiske» + praksis = vernepleierfaget

Jeg håper disse tre punktene viser at det såkalte «akademiske» ved vernepleierutdanningen i stor grad er en del av vernepleierfaget. Og det med god grunn – nemlig å utdanne gode profesjonsutøvere.

Skriftlig arbeid med kildehenvisninger er ikke praksisfjernt, ei heller er det forbeholdt forskere. Det er kunnskap og kompetanse som vernepleiere har, for å gjøre sin egen praksis god – etisk og faglig forsvarlig.

Det er helt greit å synes at «det akademiske» er tørt og kjedelig. Jeg forventer ikke at andre skal synes dette er spennende og morsomt. Det som derimot forventes er at man som fremtidig og nåværende vernepleier forstår at det er viktig for brukerne, og videre at man gjør det som skal til for å bli en god profesjonsutøver.