Ja, dette er altså mitt første forsøk på et blogginnlegg. Jeg har med andre ord aldri blogget før, og har vel egentlig tenkt at dette ikke var noe for meg. Kanskje fordi jeg forbandt blogging med sminke, mote og hårprodukter – noe som interesser meg lite. En liten innrømmelse av en stereotypi og noen fordommer kom visst fram her.
Men her jeg – med egen blogg og første forsøk. Opprettelsen av bloggen skjer faktisk på grunn av en MOOC (Massive Open Online Courses) jeg tilfeldigvis kom over, og som heter IKT i læring. Online-kurset er gratis, i regi av NTNU (tidligere HiST), og jeg er nå på modul 4 hvor arbeidskravet er å lage et blogginnlegg. Det var frivillig å opprette blogg, men valgte jeg å kaste meg ut i bloggerverden. Gjennom kurset har jeg faktisk beveget meg bort fra mine stereotypier og over til en mer positiv holdning til blogging, og håper nå å lage en vernepleiefaglig sterk blogg som kan inspirere og motivere vernepleierstudenter, og andre interesserte selvfølgelig.
Det må legges til at selv om jeg er ansatt ved Nord universitet, representerer ikke bloggen Nord universitet på noen som helst måte, men mine egne synspunkt som vernepleier og sosialantropolog.
Men tilbake til bloggen, og tittelen Vernepleieren – en kjernepleier, en gjernepleier og en deler-gjerne-pleier. Ettersom bloggen først og fremst skal handle om vernepleiefaglig arbeid, ville jeg ha en tittel som gjenspeilte vernepleierens kompetanse (og så er jeg veldig glad i ordspill J). Vernepleieren skal se og anerkjenne hele personen, og ikke kun fokusere på personens kropp, sår eller sykdom. Derav ordet «kjernepleier». Ordet «gjernepleier» gjenspeiler at man som vernepleier skal føle at man har drømmejobben, fordi man gjerne hjelper andre. Det at man gjerne hjelper andre innebærer for meg en genuin interesse i den andre, at man gir mye av seg selv og strekker seg langt for å gjøre godt faglig og etisk forsvarlig miljøarbeid. Å være en «deler-gjerne-pleier», tenkte jeg først og fremst i forbindelse med bloggen – det at jeg gjerne deler. Men som vernepleier må man også være villig til dele. Kanskje tydeligst blir dette når man skal veilede kollegaer med deling av kunnskap og erfaringer, men i tillegg så er det vel menneskelig å «dele seg selv» sammen med personen man hjelper? Jeg er klar over at jeg, i motsetning til andre, er ganske så åpen på dette området når jeg mener at vernepleierens privatliv ikke alltid burde være så privat i vår relasjon med personer man hjelper. Jeg respekterer absolutt vernepleierens rett og behov for privatliv, samtidig så er det gode argumenter for nettopp å dele av seg selv, hvor noen av disse også er i tråd med vår etiske yrkesetikk. Disse argumentene får bli fokuset for et annet blogginnlegg, og noe sier meg at i et yrke med så mange etiske dilemmaer blir det vanskelig å slippe opp for temaer. Jeg tar gjerne imot tips og utfordringer J
Dette blogginnlegget skal derimot handle om noe helt annet, nemlig IKT. IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og i arbeidshverdagen min så handler det konkret om å bruke Fronter (LMS-systemet vårt), lage faglige snarfilmer (maks 15 minutter), utforske digitale gode pedagogiske muligheter for å bruke i undervisning (Prezi, Padlet, Kahoot m.fl.), og litt opplæring av studenter og kollegaer (jeg har det man kaller for en IKT-ressurs ved vernepleieavdelingen, hvor det er satt av timer til IKT). Dette synes jeg selvfølgelig er spennende og utfordrende, og ikke minst er jeg engasjert fordi jeg tror at IKT kan være med å skape bedre undervisning enn tradisjonell tavleundervisning. Time is changing!
Jeg elsker utfordringer, og det er ikke få når det kommer til IKT; lære nye programmer, og mulighetene, lære meg pedagogikk, og lage nye undervisningsopplegg, for å nevne noen få. En av de største utfordringene, slik jeg ser det i dag, er hvordan vi kan kombinere IKT med vernepleierutdanningen. Utfordringen kommer særlig frem på grunn av at dette er en utdanning hvor kommunikasjon med andre, refleksjon med andre og samarbeid med andre er sentrale verdier. Ved Nord universitet vektlegger vi et sosiokulturelt læringssyn, hvor kjernen er at samhandling med andre er viktig for studentenes læring. Faglig sett blir det også en utfordring når studentene skal lære seg yrkesetikken hvor empati for andre og respekt for andre står sterkt. Hvordan kan vi bruke IKT når det er menneskelige egenskaper som skal utvikles? Som røpet ovenfor er jeg allerede overbevisst om at det er mulig, så spørsmålet blir hvordan.
Man har selvfølgelig praksisperiodene hvor studentene skal lære seg samhandling og respektutøvelse ute i feltet, men dette skal også skje i klasserom, øvingslokaler og grupperom. Disse verdiene gjennomsyrer hele studiet. Kanskje like mye som digitale verktøy generelt gjennomsyrer hverdagen vår? Jeg håper å finne, ikke bare ett men mange svar, på hvordan IKT kan brukes på vernepleierutdanningen. Denne bloggen synes nå å være starten på denne reisen.
This work is licensed under a
Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License.
