Ifølge sosialantropologisk teori er sammenligningen med
andre mennesker nødvendig for å skape sin egen identitet. Vi skiller «jeg-et»
fra «de andre», og oppdager oss selv. Hvem er jeg? Jo, jeg er en som
kler meg som meg, og som har mine meninger, verdier og aktiviteter. «Jeg-et»
blir til i en kulturell og sosial kontekst, når vi, gjennom sammenligninger,
plukker opp identitetsmarkører som klær, smykker, sminke, verdier, livssyn og
andre elementer som vi mener beskriver oss. Slik skaper vi en unik versjon – «jeg-et».
Dette er jo vel og greit, fordi det er en nøytral forklaring
på fenomenet – den er verken «god» eller «ond», «bra» eller «dårlig». Samtidig
vet vi alle at det finnes noe sider ved sammenligningen som ikke er så enkle og
greie. Når «jeg-et» som skapes blir bombardert med negative merkelapper, kan
regnestykket bli slik:
Jeg + Supermodeller = Jeg
er fet og stygg.
Jeg + Kjendiser = Jeg er mislykket,
jeg har ikke nok penger.
Jeg + Kollegaer = Jeg er ikke
flink, jeg gjør ikke nok arbeid.
Jeg + Naboer = Jeg er ikke
huseier, jeg har ikke båt.
Jeg + Gruppemedlemmer = Jeg
er dum, jeg leser ikke nok.
Sammenligningen skaper en identitet som fet, stygg,
mislykket, dårlig, lat og dum.
Hva skjer etter
sammenligningen?
Jeg tror ikke det er mulig å avskaffe sammenligningen. Det synes
å ligge for dypt i oss og den skjer automatisk – enten vi vil eller ikke. Informasjon
om retusjering og god helse har ikke avsluttet sammenligningen med
supermodeller. Dessuten vil det alltid være noen i vår omkrets som er tynnere
eller penere (slik vi selv oppfatter det), og slik mulig å sammenligne seg med.
Vi synes tvunget til å godta at sammenligninger skjer, noe
som skyver fokuset videre til hva som skjer etterpå – når sammenligningen er
gjort og tanker er tenkt. Ofte tar jeg meg selv i å være lite kritisk og
reflektert. Jeg godtar sammenligningens konklusjon så lett, og sjekker sjeldent
om den er så «riktig» og «objektiv» som den gir seg ut for å være. Det er et fandens
arbeid. Kanskje tyngst er det å se positive sider ved seg selv.
Sammenligningens
grunnlag
For det første: Har jeg pålitelig og tilstrekkelig
informasjon? Facebook-innlegg er gode eksempler fordi her ønsker personer (naturligvis
og forståelig) å fremstille seg selv svært positivt. Det er langt utenfor min
makt å bestemme hva andre legger ut. Min makt ligger i hvordan innleggene skal
få påvirke meg. Som for eksempel når et av mine gruppemedlem legger ut innlegget:
«Jeg leser og leser J
J J». Jeg kan enten tenke «han
leser så mye, mens jeg får ikke til noe» eller «jeg vet ikke hvor mye han
faktisk har lest, det eneste jeg vet for sikkert er at han nettopp var på
Facebook».
Sammenligningens
konklusjon
For det andre: Er konklusjonen objektiv? Verden er ikke svart-hvit.
Den har flere lag med gråtoner. Ja,
flere av mine kollegaer er flinkere enn meg, men det betyr ikke automatisk at
jeg er dum eller mislykket. Det kan bety at jeg er flinkere på andre områder, at
jeg kan lære noe av dem og at jeg anerkjenner dem. Det at en person er noe, gjør ikke meg automatisk til det motsatte. Gråtonene, de andre sidene av
saken, må også inkluderes.
Styrke hverandre
Klarer vi å styrke hverandre i sammenligningen kan regnestykke
skape flere slike «jeg-er» istedenfor:
Jeg + Supermodeller = Jeg
er vakker selv om jeg ikke ser slik ut – det finnes flere former for vakkerhet.
Jeg + Kjendiser = Jeg er
helse- og sosialarbeider, det er dette jeg ønsker å være og som gjør meg
lykkelig.
Jeg + Kollegaer = Vi er begge
flinke på hvert vårt område og gjør godt arbeid sammen.
Jeg + Naboer = Jeg har en
kone som er glad i meg og to herlige barn, dessuten sparer jeg slik at vi kan
reise mer.
Jeg + Gruppemedlemmer = Jeg
kan ikke vite om mine gruppemedlemmer er smartere enn meg. Jeg burde lese mer
for å lære mer.
Sammenligningen skaper en identitet som vakker, helse- og
sosialarbeider, lykkelig, flink, elsket mann og far, en person som sparer får å
kunne reise med god økonomisk samvittighet (som igjen gjør en ansvarsfull),
gruppemedlem som er like smart som de andre og som kanskje burde lese mer.
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License.
