Jeg + De andre =

Jeg tror vi alle gjør det – denne konstante sammenligningen med andre. Vi sammenligner oss med supermodeller, kjendiser, kollegaer, naboer og gruppemedlemmer – ja alle rundt oss. Og vi gjør det selv om vi vet at bilder er retusjert, at kjendiser ikke er så lykkelige, og at Facebook-innlegg er mer rosenrøde enn virkeligheten.

Ifølge sosialantropologisk teori er sammenligningen med andre mennesker nødvendig for å skape sin egen identitet. Vi skiller «jeg-et» fra «de andre», og oppdager oss selv. Hvem er jeg? Jo, jeg er en som kler meg som meg, og som har mine meninger, verdier og aktiviteter. «Jeg-et» blir til i en kulturell og sosial kontekst, når vi, gjennom sammenligninger, plukker opp identitetsmarkører som klær, smykker, sminke, verdier, livssyn og andre elementer som vi mener beskriver oss. Slik skaper vi en unik versjon – «jeg-et».

Dette er jo vel og greit, fordi det er en nøytral forklaring på fenomenet – den er verken «god» eller «ond», «bra» eller «dårlig». Samtidig vet vi alle at det finnes noe sider ved sammenligningen som ikke er så enkle og greie. Når «jeg-et» som skapes blir bombardert med negative merkelapper, kan regnestykket bli slik:

Jeg + Supermodeller = Jeg er fet og stygg.

Jeg + Kjendiser = Jeg er mislykket, jeg har ikke nok penger.

Jeg + Kollegaer = Jeg er ikke flink, jeg gjør ikke nok arbeid.

Jeg + Naboer = Jeg er ikke huseier, jeg har ikke båt.

Jeg + Gruppemedlemmer = Jeg er dum, jeg leser ikke nok.

Sammenligningen skaper en identitet som fet, stygg, mislykket, dårlig, lat og dum.

Hva skjer etter sammenligningen?

Jeg tror ikke det er mulig å avskaffe sammenligningen. Det synes å ligge for dypt i oss og den skjer automatisk – enten vi vil eller ikke. Informasjon om retusjering og god helse har ikke avsluttet sammenligningen med supermodeller. Dessuten vil det alltid være noen i vår omkrets som er tynnere eller penere (slik vi selv oppfatter det), og slik mulig å sammenligne seg med.

Vi synes tvunget til å godta at sammenligninger skjer, noe som skyver fokuset videre til hva som skjer etterpå – når sammenligningen er gjort og tanker er tenkt. Ofte tar jeg meg selv i å være lite kritisk og reflektert. Jeg godtar sammenligningens konklusjon så lett, og sjekker sjeldent om den er så «riktig» og «objektiv» som den gir seg ut for å være. Det er et fandens arbeid. Kanskje tyngst er det å se positive sider ved seg selv.

Sammenligningens grunnlag

For det første: Har jeg pålitelig og tilstrekkelig informasjon? Facebook-innlegg er gode eksempler fordi her ønsker personer (naturligvis og forståelig) å fremstille seg selv svært positivt. Det er langt utenfor min makt å bestemme hva andre legger ut. Min makt ligger i hvordan innleggene skal få påvirke meg. Som for eksempel når et av mine gruppemedlem legger ut innlegget: «Jeg leser og leser J J J». Jeg kan enten tenke «han leser så mye, mens jeg får ikke til noe» eller «jeg vet ikke hvor mye han faktisk har lest, det eneste jeg vet for sikkert er at han nettopp var på Facebook».

Sammenligningens konklusjon

For det andre: Er konklusjonen objektiv? Verden er ikke svart-hvit. Den har flere lag med gråtoner.  Ja, flere av mine kollegaer er flinkere enn meg, men det betyr ikke automatisk at jeg er dum eller mislykket. Det kan bety at jeg er flinkere på andre områder, at jeg kan lære noe av dem og at jeg anerkjenner dem. Det at en person er noe, gjør ikke meg automatisk til det motsatte. Gråtonene, de andre sidene av saken, må også inkluderes.

Styrke hverandre

Klarer vi å styrke hverandre i sammenligningen kan regnestykke skape flere slike «jeg-er» istedenfor:

Jeg + Supermodeller = Jeg er vakker selv om jeg ikke ser slik ut – det finnes flere former for vakkerhet.

Jeg + Kjendiser = Jeg er helse- og sosialarbeider, det er dette jeg ønsker å være og som gjør meg lykkelig.

Jeg + Kollegaer = Vi er begge flinke på hvert vårt område og gjør godt arbeid sammen.

Jeg + Naboer = Jeg har en kone som er glad i meg og to herlige barn, dessuten sparer jeg slik at vi kan reise mer.

Jeg + Gruppemedlemmer = Jeg kan ikke vite om mine gruppemedlemmer er smartere enn meg. Jeg burde lese mer for å lære mer.

Sammenligningen skaper en identitet som vakker, helse- og sosialarbeider, lykkelig, flink, elsket mann og far, en person som sparer får å kunne reise med god økonomisk samvittighet (som igjen gjør en ansvarsfull), gruppemedlem som er like smart som de andre og som kanskje burde lese mer.

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License.