Vernepleieren - en kjernepleier, en gjernepleier og en deler-gjerne-pleier: Gjennomsnittsmennesket

Onsdag og torsdag denne uken var jeg på konferansen Når normalt er trangt - er mange ute. Det var Accretio AS – Vekstbedriftene i Nord-Trøndelag v/ MN Vekst, i samarbeid med Partnerskapet Etterutdanningsnettverket i Namdalen/Norduniversitet som inviterte. En herlig konferanse. Fordi modige personer sto frem med sine historier, og som senere ble krydret med faglige sterke innlegg. Både hjertet og hjernen ble satt i aktivitet, og en del av konferansens budskap var kanskje på mange måter nettopp det; at hjertet og hjernen må arbeide sammen, og det både i våre privatliv og yrkesliv.

Blant disse var det to jazzmusikere, og tidligere professorer i musikk ved NTNU. John Pål Inderberg og Bjørn Alterhaug hadde improvisasjon som hovedtema (et spennende tema i seg selv, som Gemini har skrevet om), men på slutten tok de svært kort tok opp det de kalte «gjennomsnittsmennesket». Begrepet minner kanskje om Ibsens Vildanden, og det berømte sitatet: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme». De to jazzmusikernes budskap var derimot at dette mennesket ikke eksisterte som noe annet enn fiksjon og misledende ideal.

Dette fanget interessen min og hodet begynte å rulle. Hvem var han eller hun, Gjennomsnittsmenneske? Hva jobbet han/hun med, hva het han/hun og likte han/hun å gjøre de samme tingene på fritiden som meg? Lignet han/hun over hodet på meg? Jeg kaller det for at «hjernen renner over», når mulighetene blir for mange og ingenting fast. I helgen satte jeg hjernen fri, og «skapte» Gjennomsnittsmennesket.

Det store spørsmålet er:

Om gjennomsnittsmennesket faktisk eksisterte, hvem ville han eller hun vært? (Og hva er livsløgnen?)

Gjennomsnittsmennesket sett gjennom Statistisk sentralbyrås tall og tabeller

Gjennomsnittsmennesket er en han (beklager damer, det er faktisk mest menn i Norge nå). Han heter Jan Hansen (de navn som er mest i bruk nå), og er mellom 45 og 49 år gammel.

Bor: Jan bor i Oslo (folk flest bor her), hvor han eier en enebolig (folk flest bor i enebolig, kanskje ikke i Oslo). Denne betaler han 79.344 kroner i året for (lån og renter). Eneboligen har hage eller annen tomt, og ettersom han eier lever han bedre enn de som leier. Eneboligen har tilgang på nærturområde (som synes å være viktig for gjennomsnittsmennesket vårt).

Husholdning: Samboeren til Jan er Anne Hansen, men de to er ikke gift (Hansen er det etternavnet som er mest i bruk nå, så da blir de begge hetene det). De er en familiehusholdning på 2,2 og har 0,2 barn. Dette barnet heter enten Emma eller William (alt etter kjønnet) og har et mellomnavn (mellomnavn er «in» nå). Jans 0,2 barn har også et søsken (som det er vanskelig å si hvor kommer i fra). Jan har mye kontakt med familien sin, også gjennom telefon og internett, og har minst to nære venner, fortrolige, som han kan be om hjelp når han trenger det (dette er vanskelige tall å forholde seg til, fordi det som presenteres fra undersøkelsene er tall på de som ikke har det så gjennomsnittlig som Jan. Altså de som har svært lite kontakt med familie og søsken, og som ikke har venner de kan snakke fortrolig med eller be om hjelp).

Helse: Jan er verken fet eller tynn, men normalvektig, og han verken røyker eller snuser. Han tar seg litt å drikke en gang i ny og ne, og årlig blir det 5.97 liter ren alkohol.

Jan trener en gang i uken, og er mer i skog og fjell, enn på fisketur. Han går mye tur i skog og fjell, men dette er kortere spaserturer. Han er ikke sykemeldt og mener selv at helsen hans er god. Jan er mer til fastlegen sin, enn på sykehuset. Når han derimot må på sykehuset er han på poliklinikk på grunn av skader, forgiftning eller ytre skader. Når Jan er 82,3 år vil han dø av sykdom i sirkulasjonsorganer (hjertet for eksempel), og ettersom han er mann, vil han også dø på jobben (å dø to ganger er litt rart, men nå tar vi gjennomsnittet og dette er gjennomsnittet!).

Jobb: Jan har grunnskole og videregående utdanning. Han er i fast arbeid innenfor den private sektors tjenestenæring (servitør, frisør, kontoryrke, selvstendig næringsdrivende m.m.). Enfamiliehusholdningens inntekt etter skatt er mellom 721.700 og 831.400 kroner, hvorav 31 % går til bolig, lys og brensel.

Holdning til innvandrere: Gjennomsnittsmennesket, Jan Hansen, er helt enig i at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge, og er nokså uenig i at de er en kilde til utrygghet, Han er også helt enig i at de bør ha samme mulighet til arbeid som han selv, og er nokså uenig i at de bør tilstrebe å være lik han selv. Han har kontakt med innvandrer gjennom jobb og i nabolaget, men ingen blant venner eller familie.

Tidsbruk: På en dag fordeler Jan sine 24 timer slik:

3.3 timer husholdningsarbeid

6.3 timer fritid

10.2 timer personlige behov

0.7 timer går til utdanning

3.5 timer arbeidsinntekt

Av dette er også Jan ca. 15 timer alene hver dag (soving regnes som alenetid). Han er sammen med Emma-William og samboeren Anne ca. 4 timer hver dag, og i like mange timer er han sammen med andre mennesker. Den siste timen i døgnet er han sammen med både husholdningsmedlemmer og andre.

Av dette igjen bruker Jan daglig 1 time og 12 minutter på måltider, men i helgene bruker han 20 minutter mer. Hver lørdag gjør Jan husholdningsarbeid mellom klokken 11.30 og 12.00.

Av massemedier bruker Jan mest internett, nemlig 127 minutter, så ser han 107 minutter på TV-en, og hører på DAB-radioen sin i 91 minutter. På internett så er Jan på facebook, bruker banktjenester og leser nyheter. Han har smarttelefon og nettbrett, og foretrekker nettavis fremfor papiravis. Han leser ikke bøker, og spiller ikke CD-plater (det har han sluttet med).

Hva er Jan? Det er det jeg diskuterer i innlegget Gjennomsnittsmenneske jan – en fiksjon, et ideal, det normale eller…?