Litt om «gamle» forventninger til lærere – mest om bruk av andres videoer i egen undervisning

Her vil jeg ta opp det man kaller for åpent innhold på nettet. Åpent innhold er alt som er tilgjengelig på nettet av videoer, fotografier, tegninger, lydfiler, tekster, verktøy med mer. Og det er mye! I MOOC-kurset IKT i læring oppfordres vi til å ta i bruk det andre har delt. Og det er flere gode argumenter for dette. Et av de beste synes jeg er: Hvorfor skal lærerne bruke tid på å lage et opplegg, når noen andre allerede har laget og delt et lignende godt opplegg? Den ledige tiden kan jeg bruke på studentene, eller til å lage noe annet faglig til fellesskapet (fellesskapet: alle som deler på nettet).

Likevel er det noe ved dette å bruke andres opplegg. Det er jo det samme som å ikke lage det selv, og føles litt som å gjøre det lettvint, ta snarveier og ikke gjøre arbeidet sitt skikkelig. Jeg tror det handler litt om stolthet, men også om forventningene man har til lærere. Kanskje litt «gammeldagse» forventninger. Tradisjonelt er det læreren som skal ha kompetanse og svar, og om man bruker andres opplegg så er det som om man er hyklersk, og fremstår inkompetent og lat. Dette stemmer ikke, fant jeg ut. Det hjelper å tenke at det viktigste er hva som er best for studentene, og det er verken vedlikeholdelsen av tradisjonelle forventninger eller lærerens stolthet. Det viktigste er studentenes læring, og indirekte et godt pedagogisk undervisningsopplegg.

Å bruke det andre har laget, ofte til andre formål enn mitt formål, krever faktisk noe energi. Man må være kildekritisk, for å sikre god faglig kvalitet. Men det jeg finner mest krevende er å være oppmerksom på at det man finner ikke blir styrende for undervisning. Som en eldre lektor sa til meg for ikke så lenge siden: «undervisningen skal ikke tilpasses de digitale verktøyene». Jeg tror det ligger litt sannhet i dette – men ikke hele. Noe må nok forandres ved undervisningen også, men på bruk av åpent innhold stemmer dette ganske godt. I alle fall opplevde jeg det slik når jeg laget en «læringssti» av fagstoff til studentene, som forberedelse til en undervisning om fysisk miljø og interaksjon.

Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva en «læringssti» konkret er, men det et verktøy man har på Fronter. Bildet nedenfor er fra Fronter og viser hvordan man velger læringssti.

Teknisk sett så er det en «sti» av nettsider, hvor man klikker på «neste-knappen» for å komme videre til neste side. Vi ser dette nesten overalt på nettet, særlig i quiz er det synlig; svar på spørsmålet, trykk «neste», svar på spørsmålet, trykk «neste» og så videre til du får en fasit eller «svar». Litt ulik quiz består min læringssti av fire videoer og har ingen faktaspørsmål. Etter tre av videoene er det i steden refleksjonsspørsmål og på slutten en skriveoppgave. I skriveoppgaven skal studentene reflektere over egne meninger og tanker.  

Temaet er ikke så viktig, men for de av dere som vil vite så omhandler videoene bøkene Presentation of Self in Everyday Life av Goffman og Discipline and Punishment av Foucault.

Poenget er prosessen (søking og vurdering) og valg av riktig «åpent innhold»:

1. Før søkingen begynte hadde jeg undervisningsopplegget ganske klart; med mål og mening. Det gikk tidlig opp for meg at studentene trengte mer forhåndskunnskaper enn de hadde. Å undervise i hovedelementene til Goffman og Foucault hadde vært greit nok, men dette skulle kobles opp til temaet (fysisk miljø og interaksjon) og til det overordnede emnet (miljøarbeid). De to sistnevnte krever en bredere forståelse av de ulike perspektivene (hva er sammenhengen mellom interaksjon, fysisk miljø og miljøarbeid), så dette ville jeg ta i samarbeid med studentene. Da gjensto de sosiologiske teoriene, og letingen etter riktige kilder begynte.
    
2. Jeg bestemte meg raskt for å se på videoer. Først fordi de engasjerer studentene mer, men også fordi teoriene lett kan visualiseres, og da på en spennende måte. Jeg fikk rett; første søk av forfatter og boktittel ga nesten 500 treff og flere var veldig spennende. Men var de «riktige»?
3.  En video representerte den ene teorien veldig godt. Den var engasjerende og til dels provoserende, men den ga derfor ikke et nøytralt bilde av teorien. Den virket til å være skapt for kommersielt bruk, og fokuset var ensidig. Her merket jeg at min kompetanse (og indirekte min lærerstatus) absolutt ikke var overflødig, selv om jeg nå var på YouTube og søkte etter andres videoer for å bruke i egen undervisning. Jeg måtte virkelig tenke meg om og hente frem kunnskap for å vurdere videoenes faglige kvalitet, og ikke minst for å vurdere om de passet til «mine» studenter og i mitt opplegg. Jeg fant til slutt to kjempegode videoer som ga et helhetlig bilde.
4. Den neste teorien (Foucaults) var derimot ikke like enkel. Jeg fant mange faglige gode videoer, men ingen som passet «perfekt»: skulle være kort (under fem minutter) og fokusere på to hovedelementer ved teorien. De var enten for generelle, eller tok opp helt andre hovedelementer og var utydelig på de to elementene jeg ville fokusere på. Her ble jeg fristet til å endre hele undervisningsopplegget mitt. Kanskje kunne jeg ta opp dette ene elementet, som videoene ikke omhandlet, i undervisningen? Men da ville studentene kun få et delvis grunnlag, og sannsynligvis bli forvirret over å få litt teori før og noe etter. Kanskje måtte jeg repetere det som var i de andre videoene for å forklare resten av teorien, og da var jo poenget med forberedelse borte. Refleksjonsspørsmålene måtte også kuttes ut, og dette ville putte enda mer på undervisningen. Kanskje kunne jeg kutte ut denne teorien helt? Men da ville studentene mangle mye på temaet fysisk miljø, og læringen bli svak og generell. Og så kom jeg til å tenke på empirien, hvor grunnlaget var disse to teoriene i kombinasjon, ikke delt eller halvveis. Jeg tenkte på det den eldre lektoren hadde sagt til meg: «undervisningen skal ikke tilpasses de digitale verktøyene».
5. Nå holdt jeg på å tilpasse undervisningen til hvilke videoer jeg fant på YouTube.
6. Jeg begynte å søke annerledes, men det hjalp lite. Så jeg gikk tilbake og begynte å sjekke de videoene av god kvalitet jeg tidligere hadde funnet grundigere. Jeg så dem om igjen flere ganger, og forsøkte å sette meg inn i studentenes sted; hva jeg trengte å vite før jeg så denne videoen? Jeg skrev inn tekster som forklarte konteksten bedre, men kom også frem til at jeg måtte legg til en ekstra video. Jeg fant en veldig kort video (under to minutter) som kun forklarte det fysiske miljøet, og plasserte den før videoen om den siste teorien. Konteksten til denne ble rett og slett sannheten. Jeg skrev til studentene: «Jeg fant ingen video som forklarte godt nok både Benthams panoptikon og Foucaults teori. Derfor får dere i denne første videoen et godt bilde av hvordan Benthams panoptikon (fengslet) var planlagt, og i neste video forklares teorien. Visualiseringen av fengslet er litt utydelig i siste video, så følg godt med nå J».

Jeg lærte at det finnes minimum to typer kontekster. Den første er faglig, og den andre er pedagogisk. I det siste tilfellet trengte studentene en pedagogisk kontekst; å vite hvorfor det plutselig kom inn en video om et tilsynelatende nytt tema.

Om læringsstien er engasjerende og faktisk legger et grunnlag for undervisningen gjenstår å se. Jeg har ikke hatt undervisningen enda, men lover å komme tilbake med studentenes respons J

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License.